Det er i dag vanskelig å danne seg et godt bilde av tilstanden til verdensøkonomien, fordi nyhetsbildet består av en salig blanding med lyspunkter og finansielle nedurer som avløser hverandre på løpende bånd. Alle forstår at tilstanden er alvorlig og at manger opplever store finansielle problemer, så diskusjonen dreier seg i liten grad hvor dårlig det står til. Diskusjonen går på om tilstanden forverrer eller forbedrer seg.
Vi kan rette et blikk mot USA og se på hvordan myndighetene beskriver den finansielle utviklingen.
BNP
Et mål for om den amerikanske økonomien ekspanderer eller krymper, er blant annet målet for brutto nasjonalprodukt (BNP/GDP). BNP beskriver i korte trekk summen av privat forbruk, offentlig forbruk, investeringer og differansen mellom import og eksport. Går BNP opp vokser økonomien og går den ned så krymper økonomien. Hvis BNP går ned over to eller flere kvartaler, så er dette pr. definisjon en resesjon.
BNP ble i andre kvartal 2013 forventet å ligge på rundt 1%, men endte opp med 1,7% vekst. Langt bedre enn de fleste hadde trodd og dette havnet selvfølgelig i avisoverskriftene. Det som mange ikke har skrevet noe om, er at første kvartal samtidig ble revidert ned fra 2,5% til 1,1%. Etter første kvartal, skrev alle at den amerikanske økonomien viste en fin vekst på 2,5%. Men vi vet nå, at dette ikke var riktig siden tallene er nedjustert.
Myndighetene har en lei tendens til å komme med oppblåste tall, som senere blir nedjustert når det har gått så lang tid at ingen bryr seg lenger om hva de faktisk var.
Det som er langt verre, er at de amerikanske myndighetene hevder at inflasjonen kun var 0,7%. BNP blir inflasjonsjustert, så en ved en høyere prisstigning må BNP justeres ned.
Nytt beregningsgrunnlag for BNP
Mange er på samme måte ikke klar over at beregningsgrunnlaget for BNP har blitt endret. Dagens måling av BNP, er ikke samme målingen av BNP som for en måned siden. Det de amerikanske myndighetene nå har gjort, er å legge til noe nytt på investeringssiden. Forhold som tidligere ikke ble betraktet som investeringer, er nå lagt til. Denne endringen økte med et pennestrøk størrelsen på økonomien med mellom 400 og 500 milliarder kroner.
Det som har endret seg er hvordan myndighetene betrakter investeringer. Tradisjonelt sett er kapitalinvesteringer penger man benytter til å investere i noe som kan generer verdier. En investering, kan være innkjøp av en maskin som produserer dingser som forbrukere ønsker å kjøpe. Man investerer penger i maskinen fordi den produserer dingser, ikke fordi noen ønsker maskinen i seg selv. Man ønsker produktene som kommer ut av maskinen. Penger som blir benyttet til å kjøpe maskinen, blir inkludert beregningen av BNP på investeringssiden. Hvis man ser på lønnen til personen som blir ansatt for å håndtere maskinen, så er dette ikke å betrakte som en investering og inngår ikke i BNP. Lønnen blir betraktet som en ren utgiftspost i driften. Når denne personen har mottatt lønn, reiser i butikken og kjøper seg noe senere, så inngår selvfølgelig forbruket av lønnen i BNP.
Hva har de amerikanske myndighetene endret? Fra i dag så blir alle kostnadene når man f.eks. produserer en film, betraktet som investeringer. Dette er en helt ny måte å tenke på. Tradisjonelt sett er den ferdige filmen en ren forbruksvare som er produsert, ikke en investering i form av en film. Investeringene har tidligere skjedd i form av innkjøp av kamerautstyr, lydutstyr, sceneutstyr etc. Utstyr man kan benytte for å ha mulighet til å produsere filmer. Ingen er interessert i kameraet i seg selv, men man ønsker det kameraet har filmet som er produktet som selges. Selv lønninger, kostnadene for lunsjmat og alt annet, blir nå betraktet som investeringer i motsetning til tidligere. Kostnadene som lønnen til en skuespiller utgjør, blir nå betraktet som en investering som inngår i BNP i motsetning til tidligere. Og når skuespilleren har mottatt lønnen og kjøper en sportsbil for pengene, så vil samme pengene på nytt inngå i beregningen av BNP.
Det er helt åpenbart at slike endringer blir gjort for å pynte på tallene man presenterer. Det har ingen andre formålstjenlige fordeler. Ikke minst har myndighetene på grunn av den nye beregningsmodellen, hatt et svare strev med å rekalkulere BNP for de siste 100 år. Det pussige er at ingen skriver om dette eller kritiserer myndighetene for å redefinere BNP.
Arbeidsledighetstall
På samme måte er arbeidsledighetstallene som presenteres, ikke verdifulle i seg selv. Arbeidsledighetstallene i USA går ned uten at dette forteller noe om tilstanden til økonomien. De nye jobbene som skapes, består av lavtlønte deltidsstillinger mens høyere lønte fulltidsstillinger går ned. Når man ser en økonomien ekspandere, vil man normalt se at andelen fulltidsansatte går opp. Men 70% av de nye jobbene som skapes, er deltidsstillinger innen servicenæringen som servitører o.l. Det derfor tegn på at USA er i en resesjon og at økonomien krymper, i motsetning til tallene myndighetene rapporterer og hevder. Spesielt hvis man tar den reelle inflasjonen i betraktning og ikke tall myndighetene ønsker å presentere for å vise at alt går så mye bedre.
Hvis noen hadde funnet opp en maskin hvor man kunne trykke på en knapp og ut spratt det hva man måtte ønske, så ville myndighetene umiddelbart forbudt maskinen. Grunnen til dette er at arbeidsledigehten hadde skutt i taket og det er av en eller annen grunn ikke bra. Det er viktig å forstå at vi jobber og produserer primært for å kunne skaffe oss ting, men det er ingen som ser ut til å forstå dette lenger. Alle forsøk på å rette opp de økonomiske ubalansene og nedgangstidene, er basert på å sette rentene så lave at flere vil låne penger til forbruk. Kjøpe flere biler, redekorere hjemme og kjøpe flere dingser i butikkene mens gjelden øker. Som om dette er sentralbankenes mirakelkuren for å redde økonomien. Det vi selvfølgelig trenger, er redusert forbruk og mere sparing. Så jeg vil gjerne at noen kan forklare meg hvordan dette skal kunne gå godt. Noen?
Nå er de finansielle tallene ikke nødvendigvis en konspirasjon, men det vitner om et sterkt ønske om å pynte på virkeligheten for å vise at økonomien går bedre enn den gjør.
